Rebekka og Ida i New York

FORHANDLINGENE OM EN VÅPENHANDELAVTALE FORTSETTER

Det så ut til å gå mot kollaps i det siste møte om prosedyreregler til forhandlingene om en våpenhandelavtale, men de Forente Nasjoner klarte til slutt å bli enige fredag forrige uke i New York.

 

Det er fortsatt ikke full konsensus om konsensus, men verdens stater har i det minste klart å komme til enighet om et dokument som skal være grunnlaget for forhandlingene om en endelig avtale i juli. For vår egen del besto fredagen av mye venting, da mesteparten av de siste forhandlingene foregikk i korridorene, kantinen og bak lukkede dører. Det er positivt at de i det hele tatt kom til enighet, slik at forhandlingene i juli kan fortsette som planlagt, men møtet illustrerte at det er flere stater som ikke ønsker en sterk avtale, og det er store uenigheter om hva avtalen skal inneholde. Man kan derfor forvente at det vil oppstå prosessuelle diskusjoner om hva slags status dette dokumentet skal ha i begynnelsen av forhandlingene i juli.

Ingenting fastsatt

Det ble også bestemt at alle medlemsland er invitert til å levere sitt synspunkt på innholdet i traktaten innen utgangen av mars. Disse skal inngå som ytterligere bakgrunnsdokumenter for konferansen i juli. Control Arms- kampanjen må derfor jobbe hardt for å sikre gode innspill fra statene som ønsker en sterk avtale. (forumfor.no)

Organisasjoners deltakelse

Et annet positivt utfall fra møtet, var at man ble enige om at uavhengige organisasjoner (NGOs) skal få tilgang på alle de åpne møtene, slik vi hadde forrige uke. Det kan også bli mulighet for at NGOs kan få ordet flere ganger i løpet av møtet, som avholdes i FN, New York 2. – 27. juli.

Nobels fredspris

Koalisjonen Control Arms som PRESS er med i, er nominert til Nobels fredspris. I April skal PRESS samle inn underskrifter til Control Arms sin kampanje Speak Out! Vi håper så mange som mulig skriver under på at de vil ha en robust våpenhandelavtale slik at våpen ikke får flyte fritt og fortsette å ta mange barns liv! Gi din stemme her http://speakout.controlarms.org/speakout/index.php

_{Oss og de andre i fredsprisnominerte Control Arms}

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

SISTE DAG: VIL FORHANDLINGENE KOLLAPSE?

Delegatene er slitne i dag da forhandlingene pågikk helt til kl. ti i går kveld. Det finnes en stor sjanse for at det blir en lang kveld i dag også. Noen hevder til og med at de vil pågå til i morgen. Så: Er de så slitne at de begynner å inngå kompromisser, eller holder de store sta landene på sitt og forårsaker at forhandlingene kollapser? Hjertet banker. Det er nå det gjelder. Men vi har nå ingen store forventninger. Årsaken er at landene ikke klarer å enes om hvordan avgjørelser skal fattes.

Forhandlingene skal være basert på konsensus etter krav fra USA og andre, men det er ingen enighet om hva konsensus betyr. Med andre ord, det er ikke konsensus om konsensus. Mens Norge og de fleste andre land mener det betyr flertallsavgjørelser mener land som USA, Iran og Syria at det betyr enstemmighet. Får vi ikke gjennom flertallsavgjørelser, håper vi på to tredjedelers flertall.

De fem faste medlemmene i FNs Sikkerhetsråd USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike er verdens største våpeneksportører.

Oppdaterer etter hvert.

Ps: Visste du at det dør 2000 mennesker hver dag av våpen?

 

Dag 1, 2 og 3 på forberedende møte for den nye våpenhandelavtalen.

På mandag hadde vi vår første dag på jobb i FN-bygningen. Dagen startet med en rekke uhell, som for eksempel at vi hadde glemt å skrive ut inngangsbevisene og at vi under frokosten mistet en basilico-flaske i gulvet.  Likevel fant vi fram, og det var litt av en opplevelse da vi endelig sto utenfor FN.  Det startet med at vi hentet inngangskortene våre, gikk igjennom sikkerhetskontroller og prøvde å bli kjent med den store bygningen (Rebekka går seg vill hele tiden).

Diplomatordbok = bullshit-ordbok

Inne i salen sitter diplomatene etter alfabetisk rekkefølge, og det er ganske mange av dem. Allerede på første møte kunne vi konkludere med at det ikke finnes noe ordstyring og agenda her, man snakker rett og slett om hva man vil innen noen få rammevegger. En av hoveddebattene så langt har vært hvorvidt uavhengige organisasjoner skal få være med på konferansen i juli og eventuelt hvor stor innflytelse de skal ha. Her har Norge stått på for at frivillige organisasjoner skal få delta hele veien. Som ventet før vi dro fra Oslo, har konsensus også blitt en stor debatt blant statene, og det er vanskelig å si hvor ståa er. Utover det bruker diplomatene gjerne 2 minutter på å snakke om hvor glade de er for at Moritan er møtelederen. Du vet når du har en sang på hjernen? Vi har de lange og helt like talene om hvor bra Moritan er som møteleder på hjernen. Det er for så vidt mye som blir gjentatt ekstremt mange ganger, mye på grunn av den symbolske verdien det er for hver stat å kunne rapportere tilbake til hjemlandet at de har sagt sin mening.

Vi har fått god kontakt med den norske delegasjonen, de har så langt gjort en srålende innsats.I dag har vi hatt frokost-møte med den norske delegasjonen, hvor vi har utfordret dem litt med tanke på å ta ordet i dag. Norge har ikke tatt til ordet siden mandag, gjør de ikke det i dag, blir vi nok litt skuffa.

Valentines day

På tirsdag var det kjærlighetens dag, og den feires selvfølgelig i FN-bygningen. Control Arms (nettverket vi er med i), med Rebekka i regi, har laget klistermerker og flyers hvor det står «Make love, not loopholes». Disse har blitt levert ut til samtlige diplomater og ble til og med nevnt i noen av innleggene!!!  De ble faktisk så populære at vi måtte trykke opp flere. Valentinsdag eller ei, vi fortetter interessante debatter om, ja, omtrent det samme som i går.

Så kjedelig og så gøy

Vi lærer så mye av å være her. Innleggene kan være så lange og kjedelige, men det som skjer her kan ha mye å si for verdens framtid. Det gjelder å hele tiden tolke hva som blir sagt, notere hvem som mener hva, og lobbe opp mot at så mange som mulig skal si det vi mener.

 

Dag 1, 2 og 3: Campaigners conference

Vi ankom New York på fredag og fant overraskende lett veien til hotellet midt på Manhattan. Manhattans gatesystem er bra. På flyet fra Frankfurt til NYC møtte vi Fredrik fra Fredsutvalget til Changemaker, som vi skal samarbeide med under Arms Trade Treaty-aksjonene i april. I helga har vi vært på kampanjekonferane i New Jersey sammen med mellom 60-70 mennesker fra medlemsorganisasjonene til Control Arms. Her jobber vi med Control Arms sin kampanje, Speak Out.

Mange organisasjoner

Deltakerne på konferansen i helga var fra et vidt spekter av organisasjoner og nasjoner, med et felles mål om en sterk våpenhandelavtale. Flere av disse aktivistene har jobbet for kontroll og regulering av våpenhandel i mange år. Det var for eksempel snakk om «kampanjen fra 2003», da var vi kun shitkids på 12 og 13 år. Det er en fin atmosfære på seminaret, selv om vi er de yngste her, er ingen spørsmål for dumme. Helga har først og fremst dreid seg om kampanjen Speak Out, men det har utviklet seg til å lære oss mye om kampanje generelt: Hvordan lage en bra kampanje og bruke ideer som får oppmerksomhet fra media og folk. PRESS-lokallag; vi har mange ideer til aksjonene i april. Dette blir gøy.

 

Aksjon på Valentinsdagen

Det er jo Valentines Day på tirsdag, og dette skal vi bruke. Rebekka, med en fra Oxfam, ble kastet inn som prosjektleder for hvordan vi skal bruke Valentines Day til å aksjonere. Følg med på mandag, da poster vi hvordan vi kan bruke Valentines Day til å spre det glade ATT-budskapet. Følg med på Facebook.

 

Heller svak avtale enn ingen avtale?

En annen ting vi snakket om her på kampanjeseminaret, var de potensielle utfallene av forhandlingene som skal finne sted i New York juli. Vi har blant annet diskutert om det er bedre med en svak avtale, enn ingen avtale i det hele tatt? Mange her frykter det verste, nemlig at statene ikke skal klare å komme til enighet og gir opp en avtale, som i klimaavtale-forhandlingene. Men ville det ikke vært enda verre om statene slapp unna med å regulere våpenhandelen sin ved å si «vi har jo laget en avtale... det er bare ingenting vi må følge»?

 

Statene møtes

I morgen møtes statene for å snakke om hvordan de skal forhandle fram en våpenhandelavtale i juli. Det vi allerede vet det vil komme til å bli store diskusjoner rundt, er blant annet hvor mange stater som må være enige for å ende opp med en våpenhandelavtale, det vil også bli diskusjon på hvor bindene teksten i avtalen skal være. Det er også spenning rundt hvilke stater som tar til ordet for en sterk og bindene avtale. Med andre ord har vi en lærerik uke foran oss. Vi kaster oss nå ut i et lobbysirkus i FN-bygget, dette blir «learning by doing». Nå må vi avslutte bloggskrivingen, for vi har viktigere saker å gjøre – nemlig å finne passende klær til første dag på jobben (hva om de ikke slipper oss inn fordi vi har feil farge på skjorta!!!!).

PS: Visste du at det finnes flere regler for handel med bananer enn med våpen?

PPS: Visste du at noen stater ikke vil ha med «sport» og «jakt» - våpen i avtalen? Rart, med tanke på at en jakt-hagle kan drepe et menneske like lett som en elg.

 

Rebekka og Ida