Begrenset barndom

Asylbarns rettigheter har vært en av hjertesakene til PRESS helt siden oppstarten i 1995. På landsmøtet i 2010 ble temaet valgt som politisk prioritering for to år.
 
I perioden 2010/2011 har vi fokusert på ordningen med begrenset oppholdstillatelse for enslige mindreårige asylsøkere (EMA) mellom 16 og 18 år. I januar 2011 lanserte vi kampanjen Begrenset barndom, som krever at ordningen oppheves.
 
Bakgrunnen for kampanjen
3. september 2008 kom regjeringen med 13 punkter for å stramme inn asylpolitikken. Grunnen var at Norge sammen med Nederland på det tidspunktet hadde hatt den største økningen av asylankomster i Europa. Hovedårsakene til denne økningen ble sagt å være utviklingen i asylsøkernes hjemland, og hvordan norsk asylpolitikk oppfattes utad. Den norske regjeringen anså det derfor som helt nødvendig med tiltak for å stramme inn asylpolitikken, og redusere ankomsten av asylsøkere som ikke oppfyller vilkårene for beskyttelse.
 
Tiltak nummer seks fra denne innstrammingen lyder som følger:
”Det kan etter en individuell vurdering gis begrensede tillatelser uten rett til fornyelse, for enslige mindreårige søkere over 16 år som i dag får oppholdstillatelse kun fordi norske myndigheter ikke finner omsorgspersoner.” (Utlendingsforskriften §8-8).
 
Dette tiltaket innebærer at EMA over 16 år kan gis en begrenset oppholdstillatelse, eller midlertidig opphold som vi kaller det. Det at man får denne tillatelsen vil si at man får lov til å være i Norge fram til man fyller 18 år, men må så returnere tilbake til hjemlandet. Den eneste årsaken til at noen får denne oppholdstillatelsen er at norske myndigheter ikke finner omsorgspersoner, altså foreldre eller slekt, i hjemlandet, og at det dermed er uforsvarlig å returnere de som barn.
 
Hvem får vedtaket om midlertidig opphold?
Denne typen vedtak gjelder for EMA mellom 16 og 18 år. Det er en veldig sammensatt gruppe med barn, men en stor overvekt er av gutter. De kommer fra veldig forskjellige land, flesteparten fra Asia og Afrika.
 
Hvor mange har fått denne oppholdstillatelsen?
Siden 1. mai 2009 har 73 EMA fått midlertidig oppholdstillatelse. 35 av disse ungdommene har blitt over 18 år og skal i realiteten sendes ut. Det er imidlertid kun 1 person som har returnert frivillig med International Organization for Migration (IOM), en organisasjon som organiserer frivillig retur. Ingen av de andre 34 som har blitt 18 år er tvangsreturnert.
 
Hvor bor de?
Alle EMA som kommer til Norge får tilbud om å bo på asylmottak. Det gjelder også for de som får midlertidig opphold. Salhus mottak i Bergen er det eneste mottaket per dags dato hvor ungdommene som er i denne situasjonen får tilbud om å bo. I dag er det 15 gutter som bor der. De resterende har enten blitt flyttet til et ventemottak siden de har fylt 18 år, og venter på retur, eller så er de på egen hånd. 
 
Forsvinninger
Siden tiltaket trådde i kraft 1. mai 2009, har kun en gutt (over 18 år) blitt meldt savnet fra Salhus. Dette gjenspeiler ikke hvordan virkeligheten er. 38 EMA med midlertidig opphold er i dag under 18 år, og skal være ivaretatt av norske myndigheter. Likevel er det kun 15 barn man vet helt sikkert hvor er. Resten av barna vet man kanskje noe om, Salhus har adresser på noen, men har ikke noe ansvar for dem. Disse barna uten noen omsorgspersoner har et dårlig utgangspunkt for å leve i Norge. Slik systemet er i dag, faller disse ungdommene mellom to stoler. UDI har omsorgsansvaret for de, men de blir ikke fanget opp dersom de velger å ikke bo på Salhus.
 
Barnekonvensjonen
Dette tiltaket bryter flere av barnekonvensjonens artikler, og de to viktigste er følgende:
 
Artikkel 2: Ingen diskriminering
”Konvensjonens rettigheter gjelder for alle barn uten forskjellsbehandling og uten hensyn til barnet og dets foreldres rase, farge, kjønn, språk, religion, opprinnelse, eiendom, funksjonshemming eller oppfatninger. Staten skal sørge for at ingen diskrimineres.”
 
Tiltaket innebærer at barn som kommer til Norge over 16 år, uten at det finnes omsorgspersoner i hjemlandet, stiller vesentlig dårligere enn barn under 16 år som får mulighet til varig opphold på det samme grunnlaget. Aldersgrensen som settes for å skille en gruppe barn fra en annen er diskriminerende og i strid med art. 2. Det er usaklig og uforholdsmessig at barn i samme situasjon med manglende omsorgspersoner i hjemlandet, behandles ulikt på grunnlag av alder.
 
Artikkel 22: Flyktningbarn
”Barn som søker flyktningstatus eller som anses som flyktninger, skal få nødvendig vern og humanitær hjelp. Staten skal i samarbeid med internasjonale organer hjelpe et barn som er alene til å bli gjenforent med sine foreldre.”
 
Overordnet artikkel: Artikkel 3: Barnets beste
” Handlinger som angår barn som foretas av myndigheter og organisasjoner skal først og fremst ta hensyn til barnets beste. Staten skal sørge for at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for omsorgen eller vernet av barn, har den standard som er fastsatt, særlig med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner så vel som overoppsyn.”
 
I barnekonvensjonen og i utlendingsloven står det at hensynet til barnets beste skal ha en viktig posisjon (ikke avgjørende, men grunnleggende hensyn). I dag har vi en praksis som tilsier at barnets beste må stadig vike for innvandringsregulerende hensyn, noe som fører til at den norske asylpolitikken ikke følger lovverket som sier at hensynet til barnets beste skal tillegges stor vekt.
 
Barnets beste kan betegnes som en slags «overordnet» artikkel, noe som vil si at den må ses i sammenheng med de andre artiklene når man tolker ulike saker.
For eksempel: Når man har blitt 16 år får man lov til å kjøre moped, et fint eksempel på positiv aldersdiskriminering. Ja, det er diskiriminering, men barnets beste overholdes likevel.
I tilfellet med midlertidig opphold ser vi det motsatte, at man fratar eller begrenser rettighetene man har krav på.
 
FNs ekspertkomité for barnekonvensjonen har også uttalt seg om barnets beste vs. innvandringsregulerende hensyn når det gjelder retur av barn. Der skriver komiteen at innvandringsregulerende hensyn aldri bør gå foran hensynet til barnets beste når det er snakk om retur!
 
Kampanjeressurser
Hilsen til myndighetene
Gjennom kampanjeperioden har PRESS samlet støtte fra flere politiske partier til Begrenset barndom. Disse uttalelsene ble levert til justisminister Knut Storberget sammen med et følgebrev og over 5500 underskrifter mot begrenset oppholdstillatelse. Du kan lese uttalelsene her: