Verdens flyktninger

PRESS har jobbet med flyktningbarn siden vi ble opprettet i 1995. Vi jobber først og fremst med asylsøkende barn i Norge, men det er viktig å forstå at norsk asylpolitikk henger tett sammen med verdens flyktningsituasjon. I denne artikkelen finner du nøkkeltall, definisjoner og flyktningbarns rettigheter i FNs barnekonvensjon. Du kan også lese om hvilke land som tar imot flest asylsøkere. Mange vil nok få seg en overraskelse!

I 2009 var 41,2 millioner mennesker på flukt verden over, og rundt halvparten av disse var barn. 26 millioner, nesten 60% av verdens flyktninger, er internt fordrevne, det vil si at de er på flukt i eget land, og ikke har krysset noen landegrenser (kilde: Flyktningregnskapet 2009: 7, 18). Det finnes mange grunner til at folk må flykte. Mange flykter fra krig, konflikt og naturkatastrofer, eller for å skape et bedre liv for seg selv og familien sin. Mange flykter også fra personlig forfølgelse, og en del av disse har fått definisjonen flyktning av FNs Høykommisær for flyktninger, eller fra land de har søkt asyl i.

Flyktningkonvensjonen av 1951 definerer en flyktning som ”enhver person som … på grunn av at han har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, befinner seg utenfor det land han er borger av, og er ute av stand til, eller på grunn av slik frykt, er uvillig til å påberope seg dette lands beskyttelse”. Mange av menneskene på flukt i verden i dag faller utenfor en slik definisjon, men har allikevel behov for beskyttelse og asyl i andre land. I Norge er flyktningdefinisjonen utvidet til å omfatte frykt for forfølgelse på grunn av seksuell orientering, og forførgelse som spesielt rammer kvinner.

Alle statene i FN, med unntak av USA og Somalia, har ratifisert (godkjent) FNs barnekonvensjon, og forpliktet seg til å ivareta de rettighetene barn gis av denne. Likevel vet vi at i katastrofesituasjoner, som under kriger, konflikter og naturkatastrofer, er det alltid barn som rammes hardest, og som mister den beskyttelsen de har rett til. Som nevt ovenfor er omlag halvparten av verdens flyktninger barn, og disse har rett til spesiell beskyttelse gjennom barnekonvensjonens artikkel 22, som slår fast at barn som søker flyktningestatus eller som anses som flyktninger, skal få nødvendig vern og humanitær hjelp. Staten skal i samarbeid med internasjonale organer hjelpe et barn som er alene til å bli gjenforent med sine foreldre. Denne retten viser seg særlig når barn søker beskyttelse fra andre stater enn sin egen, for eksempel gjennom å søke asyl (dette kan du lese mer om her (link til asylpolitikk i Norge for eksempel).

«Den store flyktningstrømmen til Europa»
Det pågår en stor debatt i samfunnet om antall flyktninger som kommer til Europa for å søke asyl, og deres bakeforliggende grunner til å komme hit. Mange politikere fremstiller det som om Europa oversvømmes av flyktninger fra Afrika og Asia, og at europeiske land mottar langt flere asylsøkere enn andre land. Debatten har for lengst sport av, fra å fokusere på de individuelle menneskenes rettigheter til å fokusere på staters egne behov.

Norge hadde i 2008 en befolkning på 4,7 millioner. Av disse var 36 101 flyktninger fra andre land, noe som tilsvarer 0,77% av det totale innbyggertallet. Jordan hadde i 2008 en befolkning på 6, 1 millioner, og av disse var 2 452 016 millioner flyktninger fra andre land. Det tilsvarer 40,2% av Jordans totale innbyggertall. I Palestina er 44,78% av befolkningen flyktninger fra andre land. I Europa som helhet er det kun Montenegro som har en flyktningandel over 1%. Det er altså mange tall å forholde seg til, men de gir et klart bilde av fordelingen av flyktninger etter land og verdensdeler, og de gir også et klart bilde av Europa som en verdensdel som ikke mottar «en strøm av flyktninger», uansett hvordan man vrir og vender det. I 2008 kom det forøvrig 289 790 asylsøkere.

Alle tall er hentet fra Flyktninghjelpens Flyktningregnskapet 2009, s. 161-163.